publicerad: 2015
betsel
betsel
[bet´sel]
substantiv
betslet; pl. ~, best. pl. betslen • styrmedel för häst
| Singular | |
|---|---|
| ett betsel | obestämd form |
| ett betsels | obestämd form genitiv |
| betslet | bestämd form |
| betslets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betsel | obestämd form |
| betsels | obestämd form genitiv |
| betslen | bestämd form |
| betslens | bestämd form genitiv |


