publicerad: 2015
bikt
bikt
substantiv
~en ~er • enskild syndabekännelse inför präst
| Singular | |
|---|---|
| en bikt | obestämd form |
| en bikts | obestämd form genitiv |
| bikten | bestämd form |
| biktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bikter | obestämd form |
| bikters | obestämd form genitiv |
| bikterna | bestämd form |
| bikternas | bestämd form genitiv |


