publicerad: 2015
bilåkare
bil|åk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑åkarna bil åkare 1
| Singular | |
|---|---|
| en bilåkare | obestämd form |
| en bilåkares | obestämd form genitiv |
| bilåkaren | bestämd form |
| bilåkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bilåkare | obestämd form |
| bilåkares | obestämd form genitiv |
| bilåkarna | bestämd form |
| bilåkarnas | bestämd form genitiv |


