publicerad: 2015
biläger
bi|läger
substantiv
‑lägret; pl. ~, best. pl. ‑lägren • ⟨åld.⟩ bröllop
| Singular | |
|---|---|
| ett biläger | obestämd form |
| ett bilägers | obestämd form genitiv |
| bilägret | bestämd form |
| bilägrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biläger | obestämd form |
| bilägers | obestämd form genitiv |
| bilägren | bestämd form |
| bilägrens | bestämd form genitiv |


