publicerad: 2015
bipolaritet
bi|pol·ar·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till bipolär polaritet
| Singular | |
|---|---|
| en bipolaritet | obestämd form |
| en bipolaritets | obestämd form genitiv |
| bipolariteten | bestämd form |
| bipolaritetens | bestämd form genitiv |


