publicerad: 2015
bitestikel
bi|test·ikel
substantiv
~n ‑testiklar bi- 1 testikel
| Singular | |
|---|---|
| en bitestikel | obestämd form |
| en bitestikels | obestämd form genitiv |
| bitestikeln | bestämd form |
| bitestikelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bitestiklar | obestämd form |
| bitestiklars | obestämd form genitiv |
| bitestiklarna | bestämd form |
| bitestiklarnas | bestämd form genitiv |


