publicerad: 2015
biverkan
bi|verk·an
substantiv; best. ~; i pl. används ‑verkningar bi- 1 verkan
| Singular | |
|---|---|
| en biverkan | obestämd form |
| en biverkans | obestämd form genitiv |
| biverkan | bestämd form |
| biverkans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biverkningar | obestämd form |
| biverkningars | obestämd form genitiv |
| biverkningarna | bestämd form |
| biverkningarnas | bestämd form genitiv |


