publicerad: 2015
blankokredit
blanko|kred·it
substantiv
~en ~er • kredit utan säkerhet; till in blanco
| Singular | |
|---|---|
| en blankokredit | obestämd form |
| en blankokredits | obestämd form genitiv |
| blankokrediten | bestämd form |
| blankokreditens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blankokrediter | obestämd form |
| blankokrediters | obestämd form genitiv |
| blankokrediterna | bestämd form |
| blankokrediternas | bestämd form genitiv |


