publicerad: 2015
blekingska
blek·ingska
substantiv
~n blekingskor 1 knappast pl.; dialekten i Blekinge2 kvinna från Blekinge
| Singular | |
|---|---|
| en blekingska | obestämd form |
| en blekingskas | obestämd form genitiv |
| blekingskan | bestämd form |
| blekingskans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blekingskor | obestämd form |
| blekingskors | obestämd form genitiv |
| blekingskorna | bestämd form |
| blekingskornas | bestämd form genitiv |


