publicerad: 2015
blockmark
block|mark
substantiv
~en ~er • mark som till stor del består av block och stenar
| Singular | |
|---|---|
| en blockmark | obestämd form |
| en blockmarks | obestämd form genitiv |
| blockmarken | bestämd form |
| blockmarkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blockmarker | obestämd form |
| blockmarkers | obestämd form genitiv |
| blockmarkerna | bestämd form |
| blockmarkernas | bestämd form genitiv |


