publicerad: 2015
blodvite
blod|vite
substantiv
~t ~n • ⟨särsk. jur.⟩ sår som blöder el. blött: blodvite uppstod i samband med grälet
| Singular | |
|---|---|
| ett blodvite | obestämd form |
| ett blodvites | obestämd form genitiv |
| blodvitet | bestämd form |
| blodvitets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blodviten | obestämd form |
| blodvitens | obestämd form genitiv |
| blodvitena | bestämd form |
| blodvitenas | bestämd form genitiv |


