publicerad: 2015
bockhorn
bock|horn
substantiv
~et; pl. ~ • till bock 1 horn 1
| Singular | |
|---|---|
| ett bockhorn | obestämd form |
| ett bockhorns | obestämd form genitiv |
| bockhornet | bestämd form |
| bockhornets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bockhorn | obestämd form |
| bockhorns | obestämd form genitiv |
| bockhornen | bestämd form |
| bockhornens | bestämd form genitiv |


