publicerad: 2015
bojar
boj·ar
[‑a´r]
substantiv
~en ~er • i äldre tid: man av rysk högadel
| Singular | |
|---|---|
| en bojar | obestämd form |
| en bojars | obestämd form genitiv |
| bojaren | bestämd form |
| bojarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bojarer | obestämd form |
| bojarers | obestämd form genitiv |
| bojarerna | bestämd form |
| bojarernas | bestämd form genitiv |


