publicerad: 2015
boj
1boj
[båj´]
substantiv
~en ~ar • förankrad, flytande anordning som sjömärke el. för förtöjning
| Singular | |
|---|---|
| en boj | obestämd form |
| en bojs | obestämd form genitiv |
| bojen | bestämd form |
| bojens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bojar | obestämd form |
| bojars | obestämd form genitiv |
| bojarna | bestämd form |
| bojarnas | bestämd form genitiv |
2boj
[båj´]
substantiv
~en ~er • ett tyg
| Singular | |
|---|---|
| en boj | obestämd form |
| en bojs | obestämd form genitiv |
| bojen | bestämd form |
| bojens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bojer | obestämd form |
| bojers | obestämd form genitiv |
| bojerna | bestämd form |
| bojernas | bestämd form genitiv |


