publicerad: 2015
bordun
bord·un
[‑u´n]
substantiv
~en ~er • oföränderlig ton t.ex. i säckpipa som ackompanjerar melodi
| Singular | |
|---|---|
| en bordun | obestämd form |
| en borduns | obestämd form genitiv |
| bordunen | bestämd form |
| bordunens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| borduner | obestämd form |
| borduners | obestämd form genitiv |
| bordunerna | bestämd form |
| bordunernas | bestämd form genitiv |


