publicerad: 2015
boutredning
bo|ut·red·ning
substantiv
~en ~ar • vid arvskifte; till 1bo 2
| Singular | |
|---|---|
| en boutredning | obestämd form |
| en boutrednings | obestämd form genitiv |
| boutredningen | bestämd form |
| boutredningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| boutredningar | obestämd form |
| boutredningars | obestämd form genitiv |
| boutredningarna | bestämd form |
| boutredningarnas | bestämd form genitiv |


