publicerad: 2015
bristfällighet
brist|fäll·ig·het
substantiv
~en ~er bristfällig
| Singular | |
|---|---|
| en bristfällighet | obestämd form |
| en bristfällighets | obestämd form genitiv |
| bristfälligheten | bestämd form |
| bristfällighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bristfälligheter | obestämd form |
| bristfälligheters | obestämd form genitiv |
| bristfälligheterna | bestämd form |
| bristfälligheternas | bestämd form genitiv |


