publicerad: 2015
bristning
brist·ning
substantiv
~en ~ar • till 2brista 1
| Singular | |
|---|---|
| en bristning | obestämd form |
| en bristnings | obestämd form genitiv |
| bristningen | bestämd form |
| bristningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bristningar | obestämd form |
| bristningars | obestämd form genitiv |
| bristningarna | bestämd form |
| bristningarnas | bestämd form genitiv |


