publicerad: 2015
brokighet
brok·ig·het
substantiv
~en ~er brokig
Singular | |
---|---|
en brokighet | obestämd form |
en brokighets | obestämd form genitiv |
brokigheten | bestämd form |
brokighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
brokigheter | obestämd form |
brokigheters | obestämd form genitiv |
brokigheterna | bestämd form |
brokigheternas | bestämd form genitiv |