publicerad: 2015
brokighet
brok·ig·het
substantiv
~en ~er brokig
| Singular | |
|---|---|
| en brokighet | obestämd form |
| en brokighets | obestämd form genitiv |
| brokigheten | bestämd form |
| brokighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brokigheter | obestämd form |
| brokigheters | obestämd form genitiv |
| brokigheterna | bestämd form |
| brokigheternas | bestämd form genitiv |


