publicerad: 2015
bronk
bronk
[bråŋ´k]
substantiv
~en ~er • mest i pl.; förgrening från luftstrupe, luftrör
| Singular | |
|---|---|
| en bronk | obestämd form |
| en bronks | obestämd form genitiv |
| bronken | bestämd form |
| bronkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bronker | obestämd form |
| bronkers | obestämd form genitiv |
| bronkerna | bestämd form |
| bronkernas | bestämd form genitiv |


