publicerad: 2015
bronkit
bronk·it
[broŋki´t]
substantiv
~en ~er • luftrörskatarr
| Singular | |
|---|---|
| en bronkit | obestämd form |
| en bronkits | obestämd form genitiv |
| bronkiten | bestämd form |
| bronkitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bronkiter | obestämd form |
| bronkiters | obestämd form genitiv |
| bronkiterna | bestämd form |
| bronkiternas | bestämd form genitiv |


