publicerad: 2015
brottsutredare
brotts|ut·red·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑utredarna brott 1 utredare
| Singular | |
|---|---|
| en brottsutredare | obestämd form |
| en brottsutredares | obestämd form genitiv |
| brottsutredaren | bestämd form |
| brottsutredarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brottsutredare | obestämd form |
| brottsutredares | obestämd form genitiv |
| brottsutredarna | bestämd form |
| brottsutredarnas | bestämd form genitiv |


