publicerad: 2015
brudgum
brud|gum
substantiv
~men ~mar • man på sin bröllopsdag
| Singular | |
|---|---|
| en brudgum | obestämd form |
| en brudgums | obestämd form genitiv |
| brudgummen | bestämd form |
| brudgummens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brudgummar | obestämd form |
| brudgummars | obestämd form genitiv |
| brudgummarna | bestämd form |
| brudgummarnas | bestämd form genitiv |


