publicerad: 2015
bruksdisponent
bruks|dis·pon·ent
substantiv
~en ~er • till bruk 3 och disponent 1
| Singular | |
|---|---|
| en bruksdisponent | obestämd form |
| en bruksdisponents | obestämd form genitiv |
| bruksdisponenten | bestämd form |
| bruksdisponentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bruksdisponenter | obestämd form |
| bruksdisponenters | obestämd form genitiv |
| bruksdisponenterna | bestämd form |
| bruksdisponenternas | bestämd form genitiv |


