publicerad: 2015
brutalitet
brut·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er brutal
| Singular | |
|---|---|
| en brutalitet | obestämd form |
| en brutalitets | obestämd form genitiv |
| brutaliteten | bestämd form |
| brutalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brutaliteter | obestämd form |
| brutaliteters | obestämd form genitiv |
| brutaliteterna | bestämd form |
| brutaliteternas | bestämd form genitiv |


