publicerad: 2015
brutta
brutta
substantiv
~n bruttor • ⟨vard., kan uppfattas som nedsätt.⟩ ung kvinna
| Singular | |
|---|---|
| en brutta | obestämd form |
| en bruttas | obestämd form genitiv |
| bruttan | bestämd form |
| bruttans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bruttor | obestämd form |
| bruttors | obestämd form genitiv |
| bruttorna | bestämd form |
| bruttornas | bestämd form genitiv |


