publicerad: 2015
brytningstid
bryt·nings|tid
substantiv
~en ~er • brytningsperiod
| Singular | |
|---|---|
| en brytningstid | obestämd form |
| en brytningstids | obestämd form genitiv |
| brytningstiden | bestämd form |
| brytningstidens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brytningstider | obestämd form |
| brytningstiders | obestämd form genitiv |
| brytningstiderna | bestämd form |
| brytningstidernas | bestämd form genitiv |


