publicerad: 2015
bråck
bråck
substantiv
~et; pl. ~ • utbuktning av organ utanför dess naturliga begränsning
| Singular | |
|---|---|
| ett bråck | obestämd form |
| ett bråcks | obestämd form genitiv |
| bråcket | bestämd form |
| bråckets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bråck | obestämd form |
| bråcks | obestämd form genitiv |
| bråcken | bestämd form |
| bråckens | bestämd form genitiv |


