publicerad: 2015
bräkande
bräk·ande
substantiv
~t ~n • fårens bräkande
| Singular | |
|---|---|
| ett bräkande | obestämd form |
| ett bräkandes | obestämd form genitiv |
| bräkandet | bestämd form |
| bräkandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bräkanden | obestämd form |
| bräkandens | obestämd form genitiv |
| bräkandena | bestämd form |
| bräkandenas | bestämd form genitiv |


