publicerad: 2015
brännjärn
bränn|järn
substantiv
~et; pl. ~ • till bränna 2,3 järn 1
Singular | |
---|---|
ett brännjärn | obestämd form |
ett brännjärns | obestämd form genitiv |
brännjärnet | bestämd form |
brännjärnets | bestämd form genitiv |
Plural | |
brännjärn | obestämd form |
brännjärns | obestämd form genitiv |
brännjärnen | bestämd form |
brännjärnens | bestämd form genitiv |