publicerad: 2015
byxben
byx|ben
substantiv
~et; pl. ~ • till ben 2 byxa
| Singular | |
|---|---|
| ett byxben | obestämd form |
| ett byxbens | obestämd form genitiv |
| byxbenet | bestämd form |
| byxbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| byxben | obestämd form |
| byxbens | obestämd form genitiv |
| byxbenen | bestämd form |
| byxbenens | bestämd form genitiv |


