publicerad: 2015
bängel
bängel
substantiv
~n bänglar • ⟨åld.⟩ ohyfsad pojke
| Singular | |
|---|---|
| en bängel | obestämd form |
| en bängels | obestämd form genitiv |
| bängeln | bestämd form |
| bängelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bänglar | obestämd form |
| bänglars | obestämd form genitiv |
| bänglarna | bestämd form |
| bänglarnas | bestämd form genitiv |


