publicerad: 2015
celebrant
celebr·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • förrättande präst vid mässa
| Singular | |
|---|---|
| en celebrant | obestämd form |
| en celebrants | obestämd form genitiv |
| celebranten | bestämd form |
| celebrantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| celebranter | obestämd form |
| celebranters | obestämd form genitiv |
| celebranterna | bestämd form |
| celebranternas | bestämd form genitiv |


