publicerad: 2015
citadell
citad·ell
[‑el´]
substantiv
~et; pl. ~ • fäste utgörande kärna i befästningsanläggning från äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| ett citadell | obestämd form |
| ett citadells | obestämd form genitiv |
| citadellet | bestämd form |
| citadellets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| citadell | obestämd form |
| citadells | obestämd form genitiv |
| citadellen | bestämd form |
| citadellens | bestämd form genitiv |


