publicerad: 2015
civilperson
civ·il|pers·on
substantiv
~en ~er civil person 1
| Singular | |
|---|---|
| en civilperson | obestämd form |
| en civilpersons | obestämd form genitiv |
| civilpersonen | bestämd form |
| civilpersonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| civilpersoner | obestämd form |
| civilpersoners | obestämd form genitiv |
| civilpersonerna | bestämd form |
| civilpersonernas | bestämd form genitiv |


