publicerad: 2015
defaitism
de·fait·ism
[‑fätis´m]
substantiv
~en • brist på motståndsvilja
| Singular | |
|---|---|
| en defaitism | obestämd form |
| en defaitisms | obestämd form genitiv |
| defaitismen | bestämd form |
| defaitismens | bestämd form genitiv |


