publicerad: 2015
dekret
de·kret
[‑kre´t]
substantiv
~et; pl. ~ • påbud, förordning
| Singular | |
|---|---|
| ett dekret | obestämd form |
| ett dekrets | obestämd form genitiv |
| dekretet | bestämd form |
| dekretets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dekret | obestämd form |
| dekrets | obestämd form genitiv |
| dekreten | bestämd form |
| dekretens | bestämd form genitiv |


