publicerad: 2015
dekretera
de·kret·era
verb
~de ~t • påbjuda, förordna; självrådigt bestämma
| Finita former | |
|---|---|
| dekreterar | presens aktiv |
| dekreteras | presens passiv |
| dekreterade | preteritum aktiv |
| dekreterades | preteritum passiv |
| dekretera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att dekretera | infinitiv aktiv |
| att dekreteras | infinitiv passiv |
| har/hade dekreterat | supinum aktiv |
| har/hade dekreterats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| dekreterande | |
| Perfekt particip | |
| en dekreterad + substantiv | |
| ett dekreterat + substantiv | |
| den/det/de dekreterade + substantiv | |


