publicerad: 2015
demaskering
de·mask·er·ing
substantiv
~en ~ar demaskera
| Singular | |
|---|---|
| en demaskering | obestämd form |
| en demaskerings | obestämd form genitiv |
| demaskeringen | bestämd form |
| demaskeringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| demaskeringar | obestämd form |
| demaskeringars | obestämd form genitiv |
| demaskeringarna | bestämd form |
| demaskeringarnas | bestämd form genitiv |


