publicerad: 2015
denotera
de·not·era
verb
~de ~t • beteckna, vara namn för; jfr denotation
| Finita former | |
|---|---|
| denoterar | presens aktiv |
| denoteras | presens passiv |
| denoterade | preteritum aktiv |
| denoterades | preteritum passiv |
| denotera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att denotera | infinitiv aktiv |
| att denoteras | infinitiv passiv |
| har/hade denoterat | supinum aktiv |
| har/hade denoterats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| denoterande | |
| Perfekt particip | |
| en denoterad + substantiv | |
| ett denoterat + substantiv | |
| den/det/de denoterade + substantiv | |


