publicerad: 2015
detachement
de·tache·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • särsk. avdelad trupp
| Singular | |
|---|---|
| ett detachement | obestämd form |
| ett detachements | obestämd form genitiv |
| detachementet | bestämd form |
| detachementets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| detachement | obestämd form |
| detachements | obestämd form genitiv |
| detachementen | bestämd form |
| detachementens | bestämd form genitiv |


