publicerad: 2015
destruktivitet
de·strukt·iv·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en destruktiv
| Singular | |
|---|---|
| en destruktivitet | obestämd form |
| en destruktivitets | obestämd form genitiv |
| destruktiviteten | bestämd form |
| destruktivitetens | bestämd form genitiv |


