publicerad: 2015
deutron
deutr·on
[‑å´n]
substantiv
~en ~er • deuteron
| Singular | |
|---|---|
| en deutron | obestämd form |
| en deutrons | obestämd form genitiv |
| deutronen | bestämd form |
| deutronens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| deutroner | obestämd form |
| deutroners | obestämd form genitiv |
| deutronerna | bestämd form |
| deutronernas | bestämd form genitiv |


