publicerad: 2015
diné
diné
substantiv
~n ~er • ⟨ngt åld.⟩ middagsmåltid
| Singular | |
|---|---|
| en diné | obestämd form |
| en dinés | obestämd form genitiv |
| dinén | bestämd form |
| dinéns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dinéer | obestämd form |
| dinéers | obestämd form genitiv |
| dinéerna | bestämd form |
| dinéernas | bestämd form genitiv |


