publicerad: 2015
divergens
di·verg·ens
[‑vergen´s]
substantiv
~en ~er • till divergera
| Singular | |
|---|---|
| en divergens | obestämd form |
| en divergens | obestämd form genitiv |
| divergensen | bestämd form |
| divergensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| divergenser | obestämd form |
| divergensers | obestämd form genitiv |
| divergenserna | bestämd form |
| divergensernas | bestämd form genitiv |


