publicerad: 2015
doge
doge
[då´∫ ljust sj‑ljud]
substantiv
~n [då´∫en el. då´djen]; pl. ~r [då´∫er el. då´djer] • högste styresman i bl.a. Venedig i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en doge | obestämd form |
| en doges | obestämd form genitiv |
| dogen | bestämd form |
| dogens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| doger | obestämd form |
| dogers | obestämd form genitiv |
| dogerna | bestämd form |
| dogernas | bestämd form genitiv |


