publicerad: 2015
dogmatiker
dogm·at·ik·er
[‑a´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • specialist på dogmatik; dogmatisk person
| Singular | |
|---|---|
| en dogmatiker | obestämd form |
| en dogmatikers | obestämd form genitiv |
| dogmatikern | bestämd form |
| dogmatikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dogmatiker | obestämd form |
| dogmatikers | obestämd form genitiv |
| dogmatikerna | bestämd form |
| dogmatikernas | bestämd form genitiv |


