publicerad: 2015
dubbelgrepp
dubbel|grepp
substantiv
~et; pl. ~ 1dubbel grepp
| Singular | |
|---|---|
| ett dubbelgrepp | obestämd form |
| ett dubbelgrepps | obestämd form genitiv |
| dubbelgreppet | bestämd form |
| dubbelgreppets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dubbelgrepp | obestämd form |
| dubbelgrepps | obestämd form genitiv |
| dubbelgreppen | bestämd form |
| dubbelgreppens | bestämd form genitiv |


