publicerad: 2015
dubbelhet
dubbel·het
substantiv
~en ~er 1dubbel
| Singular | |
|---|---|
| en dubbelhet | obestämd form |
| en dubbelhets | obestämd form genitiv |
| dubbelheten | bestämd form |
| dubbelhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dubbelheter | obestämd form |
| dubbelheters | obestämd form genitiv |
| dubbelheterna | bestämd form |
| dubbelheternas | bestämd form genitiv |


