publicerad: 2015
duellant
du·ell·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • till duellera
| Singular | |
|---|---|
| en duellant | obestämd form |
| en duellants | obestämd form genitiv |
| duellanten | bestämd form |
| duellantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| duellanter | obestämd form |
| duellanters | obestämd form genitiv |
| duellanterna | bestämd form |
| duellanternas | bestämd form genitiv |


